Fagorganisering: Skal, skal ikke ...
Når du skal verve en kollega vil du få spørsmål om medlemskapet. Noen har motforestillinger som er mer basert på myter enn fakta. For eksempel «det er for dyrt», «jeg får den samme lønna uansett», «jeg er allerede beskyttet av norsk lov» eller «Fagforbundet er i lomma på Arbeiderpartiet». Her er svar på mange av de vanligste spørsmålene og innvendingene potensielle medlemmer har.
Spørsmål og svar om fagorganisering
Fagforbundet har et politisk engasjement og et faglig-politisk samarbeid fordi vi ser at det er bra for dine rettigheter som arbeidstaker. Vi bryr oss med politikk fordi det er den mest effektive måten å beskytte våre medlemmers interesser på.
Fagforbundet er ikke politisk nøytral, men vi er sjølsagt politisk uavhengig. Vi har et prinsipp- og handlingsprogram som er vedtatt etter en demokratisk behandling i organisasjonen. Handlingsprogrammet er grunnlaget for den politikken og de kravene vi til enhver tid fremmer.
Fagforbundet vet at det er politikerne som bestemmer og vår jobb er å bruke vår innflytelse for å sikre våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår.
Ved privatisering og konkurranseutsetting vet vi av erfaring at lønn, pensjoner og andre rettigheter som oftest blir dårligere. Derfor er det bedre for våre medlemmer at de politiske partiene som styrer er enige med oss. På den måten er sjansene for privatisering mindre - og hvis det skjer - større muligheter for å verne våre medlemmers rettigheter. Derfor støtter Fagforbundet de rødgrønne partiene.
Arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og tariffavtalene er avgjørende for å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Det handler om retten til hele og faste stillinger. Om å ha ei arbeidstid og en arbeidsbelastning som setter oss i stand til å jobbe fram til pensjonsalder.
Les mer om hvordan Fagforbundet jobber for et anstendig arbeidsliv
Da den blåblå regjeringen overtok etter valget i 2013 begynte arbeidet med å forandre arbeidsmiljøloven. Fra 1. juli 2015 ble endringene i arbeidsmiljøloven satt i verk. Et tilbakeskritt for norsk arbeidsliv, mente Fagforbundet.
For deg som arbeidstaker er det derfor ikke det samme hvem som styrer. Og siden Fagforbundet eksisterer for å ta vare på dine interesser som arbeidstaker bryr vi oss med politikk. Fordi det virker.
Som tillitsvalgt kan vi først og fremst hjelpe deg etter at du er kommet i jobb og har fagorganisert deg.
En fast og forutsigbar jobb for alle er Fagforbundets mål. Vi bidrar til å få faste ansettelsesforhold og at den enkelte skal kunne få full stilling. Fagforbundet arbeider aktivt for at det skal opprettes tilstrekkelig antall stillinger på alle nivåer innenfor de offentlige tjenesteområdene. Forbundet jobber aktivt for å hindre privatisering, outsourcing eller annen type bedrift-/arbeidsplassorganisering som bidrar til dårligere ansettelsesvilkår. Fagforbundets politikk skaper grunnlag for trygge, faste og gode arbeidsplasser/stillinger.
Hvis du ikke vil organisere deg, er det greit. Det er din rett. Men som medlem i Fagforbundet har du mange fordeler, som du ikke får hvis du ikke er medlem. Som medlem får du en sterk organisasjon i ryggen, så du slipper å stå alene i arbeidslivet. Dyktige tillitsvalgte kan hjelpe deg når du har behov for det. Du får Norges beste innboforsikring, tilgang på juridisk hjelp i jobbsammenheng, yrkesfaglige kurs, videreutdanning, og en god stipendordning.
Ekstra hjelp når du trenger det
Ved nedbemanning, omorganisering eller ved langtidssykefravær er det godt å ha en organisasjon med gode tillitsvalgte i ryggen som kan bistå deg slik at du ikke står alene med problemene. Når du melder deg inn i en fagforeninger forsikrer du arbeidslivet ditt.
Innboforsikringen til LOfavør er en god forsikring. Er det flere enn to personer i husstanden som har forsikringen, bortfaller egenandelen. Dersom du ikke har helt spesielle forsikringsbehov på grunn av dyre forsikringsobjekter, vil LOfavør innboforsikring dekke deg fullt ut, og du kan kvitte deg med den forsikringen du allerede har. Da oppstår det ingen dobbeltforsikring, og du sparer penger.
Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har tradisjoner for å drive internasjonalt solidaritetsarbeid. Det er hele grunntanken – arbeidere i alle land – foren dere.
Arbeidsgivere over hele verden setter faglige rettigheter under press. Mange norske arbeidsgivere bruker forholdene i utlandet som argument for å svekke rettighetene våre her hjemme. Fagbevegelsen trenger derfor å samarbeide med arbeidstakere utenfor Norge. Vi kan lære av hverandre og støtte hverandre i kampen for bedre forhold for arbeidstakerne i alle land.
Det internasjonale engasjementet er delt i to. Det ene er samarbeid med forbund for offentlig ansatte i andre land om arbeidstakerrettigheter, mot privatisering og andre politiske spørsmål. Det andre er solidaritetsarbeid der vi hjelper forbund i fattige deler av verden med å bygge opp organisasjoner og lære opp tillitsvalgte.
I mer enn ti år har Fagforbundet først bygget og så drevet en barneby i Angola i samarbeid med SOS Barnebyer. Barnebyen vår har skole, barnehage og familiehus. Mange medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Fagforbundet er bidragsytere.
Vi har også prosjekter sammen med Norsk Folkehjelp. Folkehjelpa er fagbevegelsens humanitære organisasjon og har prosjekter i mer enn 30 land i verden. Sammen med dem har vi flere prosjekter rettet mot palestinske ungdom og kvinner i Palestina og Libanon. Vi samarbeider også om et mineryddereprosjekt i Laos.
Er du opptatt av internasjonalt arbeid så kan du lese mer om hvordan engasjere seg her
Norsk lov har for eksempel ingen regler når det gjelder lønn. Med Fagforbundet i ryggen får du i hvert fall tariffestet minstelønn. Maksimal arbeidstid er ifølge norsk lov 9 timer hver dag og 40 timer i uka. Tariffavtalen sier 7,5 timer om dagen og 35,5 timer eller 37,5 timer i uka.
Ved overtid sier norsk lov at du skal ha 40 prosent tillegg i lønn. Tariffavtalen garanterer 50-100 prosent eller mer. Når det gjelder helge- og nattillegg, godtgjøring for høytid og helligdager, arbeidstøy og diverse ubekvemstillegg er det også stor forskjell på norsk lov og tariffavtalen. Det samme gjelder spørsmål om å ha innflytelse overfor bedriften, oppsigelse, ferie, pensjon, streik/lockout, rettigheter ved utdanning med mer. Den som sier at norsk lov er tilstrekkelig, snakker mot bedre vitende.
OK, men hva er politikk? Det er for eksempel sykelønnsordningen. Det er hvilke rettigheter du skal ha som pensjonist. Det er hvilken lønn du skal ha. Er du ikke interessert i det?
De fagorganisertes viktigste kampsaker krever politiske løsninger. På det sosialpolitiske området er historien full av eksempler, helt tilbake til innføring av åttetimersdagen rett etter første verdenskrig. Andre eksempler er innføringen av svangerskapspermisjon, arbeidsledighetstrygd, alderstrygd, innføring av bedriftsdemokrati, arbeidervernlov og den seinere arbeidsmiljøloven.
Alle lovene har etter hvert blitt endret og forbedret. Alt dette er politikk, og dette er lover og rettigheter som vedrører oss alle. Vi må også huske at det finnes krefter som ønsker å svekke disse rettighetene. Et eksempel er arbeidsmiljøloven som ble svekket av Bondevik II-regjeringa (ved svekkelse av overtidsregler, oppsigelsesvern og muligheten for faste ansettelser), men heldigvis endret tilbake under rødgrønn regjering. Fagforbundet stiller krav til partiene, og støtter de partiene som arbeider for de samme krav og politiske mål som oss.
Fagforbundet er en del av LO. Gjennom historien har fagbevegelsen vunnet mange viktige seire som har formet den norske velferdsstaten. Fagbevegelsens innsats har vært stor og nødvendig for at vi kan feire milepæler som dette:
- 1909: Første lov om syketrygd.
- 1919: Stortinget vedtar åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn.
- 1935: Den første Hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne underskrives.
- 1947: Lovfesting av tre ukers ferie med lønn.
- 1957: Avtale om dagpenger under sykdom.
- 1967: Innføring av kollektiv hjemforsikring.
- 1977: Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov.
- 1978: Full lønn under sykdom. Lov om likestilling mellom kjønnene.
- 1996: Avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år.
- 2000: Lengre avtalefestet ferie: To dager i 2001 og to dager i 2002 – til sammen fem ukers ferie.
- 2005: Stanser Bondevik2-regjeringas forslag om å svekke arbeidsmiljøloven. Faste ansettelser er fortsatt normen.
- 2006: Får gjennomslag for videreføring av sykepengeordninga og avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
- 2012: Får gjennomslag for omfattende tiltakspakke mot sosial dumping.
- 2014: Får gjennomslag for rett til stillingsprosent tilsvarende faktisk arbeidstid.
- 2018: Fagforbundet forhandlet fram ny offentlig tjenestepensjon. Ordningen er en kollektiv løsning som er livsvarig og slår ut likt for kvinner og menn.
- 2019: Fagforbundet forhandlet fram tjenestepensjon for ansatte i private barnehager. Ordningen er en kollektiv løsning som er livsvarig og slår ut likt for kvinner og menn.
- Mange har fått disse godene uten å være fagorganiserte. De tenker ikke på at dette er velferdsordninger kjempet fram av fagbevegelsen og at de som betaler kontingent betaler for dem som forhandler og driver fagbevegelsen.
- 2020: Fagforbundet og LO bidro til at opposisjonen på Stortinget fikk gjennomslag for større krisepakke for bedrifter, lønnskompensasjonsordning for permitterte arbeidstakere, forlengelse av maksimale stønadsperioder for arbeidsavklaringspenger og dagpenger, forlengelse av å kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring, doblet antall omsorgsdager og utvidet permitterings lengden til 52 uker som følge av koronautbruddet.
Norge er et flerkulturelt samfunn og fagbevegelsens medlemmer er mangfoldig. Det er en verdi som vi skal bruke på best mulig måte. Fagforbundet ønsker et samfunn der det er plass til alle, og at alle har en likeverdig tilgang på arbeid. Et flerkulturelt samfunn krever et sterkt vern mot diskriminering og ulikebehandling på grunn av kjønn, etnisk opprinnelse, tro, funksjonshemming og seksuell orientering.
Nesten halvparten av innvandrere i Norge kommer fra land i EU/EØS og de fleste kommer til Norge på grunn av arbeid. Mange kommer også på grunn av familie eller som flyktning. Kunnskap om regler og uskrevne regler i norsk arbeidsliv varierer da innvandrerbefolkningen er sammensatt og består av personer fra 220 ulike nasjoner. Det betyr at kjennskap til norske arbeidstakerorganisasjoner, rettigheter og plikter i arbeidslivet varierer fra person til person.
Noen har bodd lenge i Norge og er fagorganiserte, andre er nye her og trenger en tillitsvalgt som kan fortelle om Fagforbundet. Noen kommer også fra land der tilliten til myndigheter og fagbevegelsen er lav på grunn av eksempelvis korrupsjon og diktatur.
Da er det viktig at Fagforbundets tillitsvalgte er tilgjengelige med informasjon, skaper trygghet og bygger tillit. Forbundet har brosjyrer på forskjellige språk og det finnes en flerspråklig videosnutt som er tilgjengelig på Fagforbundets nettside, Facebook-side og Youtube-kanal. Det er også lurt å alliere seg med en kollega eller en med-tillitsvalgt som behersker et fremmedspråk og har erfart å komme som ny i Norge.
Arbeiderbevegelsen (fagbevegelsen ++) har i over hundre år har vært med å forme det samfunnet vi lever i. Dette har skjedd gjennom tre hovedlinjer; den faglige bevegelsen (fagforeningene), den politiske bevegelsen (arbeiderpartiet ++) og den kooperative bevegelsen (samvirke). Fagbevegelsen har sikret innbyggernes og arbeidstakernes rettigheter i oppbyggingen av landet. Dette har skjedd i et trepartssamarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den såkalte «norske modellen».
Resultatet, den norske velferdsstaten, er basert på kompromisser mellom partene, der styrken til fagbevegelses har vært avgjørende. Dette har gitt oss den velferdsstaten vi kjenner i dag med gode velferdsordninger både i oppvekst, arbeid og som pensjonist. Den norske modellen er med på å sikre at Norge stadig utropes til et av verdens beste land å bo i, med relative små forskjeller blant folk.
Fagforbundet organiserer over hundre yrkesgrupper. Tverrfaglighet er viktig for Fagforbundet, og vi er et forbund for både ansatte med fagbrev og ansatte med universitetsutdanning. Styrken til Fagforbundet er at vi står sammen på tvers av utdanning – og yrkesbakgrunn, i kampen for et trygt og anstendig arbeidsliv.
Forbundet er samtidig opptatt av å løfte det unike hos hver enkelt yrkesgruppe. Vi jobber politisk for å videreutvikle enkeltyrker og skreddersyr medlemsfordeler gjennom faglig nettverk, kurs, videreutdanning, konferanser, webinarer og infomateriell. Gå inn på fagforbundet.no og skriv inn navnet på din yrkesgruppe og se hva forbundet har å tilby.
Fagforbundets yrkesfaglige arbeid er knyttet til fire yrkesseksjoner som representerer ulike sektorer hvor medlemmene våre jobber. Disse yrkesseksjonene heter; helse og sosial, kirke, kultur og oppvekst, samferdsel og teknisk, og kontor og administrasjon.
Fagforbundet har i over tretti år jobbet for å få etablert nye fag under opplæringsloven.
Det første yrkesfaget forbundet fikk gjennomslag for var institusjonskokk. Siden har det blitt renholdsoperatør, omsorgsarbeider, barne- og ungdomsarbeider og byggdrifter.
Å få etablert et nytt yrkesfag tar tid. Alle tariffparter må være enige om behovet og innholdet i faget. Og til slutt er det de offentlige myndighetene som endelig godkjenner det enkelte fag. Vil du vite mer ta kontakt med din yrkesseksjon på www.fagforbundet.no
Fagforbundet jobber for at alle har rett til heltid.
Det er flest kvinner som jobber deltid. Derfor blir heltid et likestillingsspørsmål, som både handler om økonomi og selvstendighet for kvinner. Men også om en forutsigbar hverdag og et trygt liv. Jobber du deltid og jakter vakter vet du ikke når, eller om, du skal jobbe - og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid problemer med å skaffe seg huslån.
Forbundet arbeider for å lovfeste retten til full stilling. Bedrifter, kommuner og helseforetak trenger ikke vente på en lov, derfor arbeider Fagforbundet for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltid er unntak fra hovedregelen. Mange fagforeninger har gjort en fantastisk jobb for medlemmene sine ved å bruke «4-års regelen» (Arbeidsmiljølovens § 14.9-6).
Fagforbundet har nesten 20 000 tillitsvalgte og verneombud som hver dag jobber for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø på arbeidsplasser. Vi samarbeider blant annet med Rådet for psykisk helse, Mental Helse, AOF og HSH. Fagforbundet gjennomfører temasamlinger og informasjonskampanjer. Temahefter er laget og kan bestilles.
Trusler, vold, rasisme og diskriminering er dessverre en del av virkeligheten for mange. Fagforbundet bidrar til kurs og opplæringsmateriell for å kunne forebygge og håndtere slike uønskede situasjoner. Mobbing, diskriminering, rasisme og uønsket seksuell oppmerksomhet er områder som Fagforbundet prioriterer og setter søkelyset på.
Fagforbundet ønsker ikke at medlemmene har små deltidsstillinger for dermed være avhengig av ekstravakter, vikariater, oppringninger for å kunne tjene nok til livets opphold. Vi mener rett person på rett plass, og rett til hel stilling viktig for å ha det trygt og føle seg ivaretatt i arbeidslivet. Trygghet for inntekt skaper en bedre hverdag og påvirker arbeidsmiljøet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at de ansattes kompetanse brukes best mulig.
Vi sikrer selvstendige (næringsdrivende og frilansere) som jobber på oppdrag og de faste ansatte. Det har vært noen tilfeller hvor selvstendige har blitt definert av arbeidsgiver som konsulenter, selv om de har utført regulært arbeid. Det førte til at de blant annet ikke var dekket av arbeidsmiljøloven, ikke fikk overtidsbetalt, ikke rett på sykepenger eller tjente opp feriepenger, som for eksempel i Aleris/Stend-saken fra 2019. Slike avklaringer bistår fagforeningen med.
Fagforbundet jobber politisk for rettferdig lønn og å øke antall faste ansettelser. Dette bidrar blant annet til at nyutdannede yngre arbeidstakere får et trygt og forutsigbart arbeidsliv. Det jobbes kontinuerlig med å styrke medlemsfordeler og nyttige verktøy for selvstendige og frilansere gjennom fordelsprogrammet LO-favør. Mer informasjon finner du på nettsiden til Fagforbundet og LO-favør.
Les mer om Fagforbundet for selvstendig næringsdrivende og frilansere
eller les mer om LO Selvstendig
Mange unge i sommerjobb opplever å ikke få de rettighetene de har krav på. Dette skyldes både mangel på kunnskap om, og erfaringer fra arbeidslivet.
Over 35 år med erfaringer fra LO sommerpatrulje viser at mange useriøse arbeidsgivere utnytter dette. Også ungdom i sommerjobb kan organisere seg. Du betaler 1,45 prosent av inntekt etter skatt, men er du student, elev eller lærling har vi egne ordninger. Kontingenten er slik at jo mindre du tjener, dess mindre betaler du.
Les mer om kontingent og priser
Du kan blant annet få hjelp av en tillitsvalgt med å lese gjennom arbeidskontrakten, samt sjekke om du har fått riktig lønn og overtidsbetaling.
Fagforbundet har en egen ungdomsorganisering (Fagforbundet Ung). De løfter de unges behov og utfordringer i arbeidslivet for dem som er vikarer, faste ansatte, studenert, lærlinger eller elever på videregående skole. Fagforbundet Ung arrangerer konferanser, seminarer og webinarer.
Undersøkelser viser at de som arbeider i midlertidige stillinger eller som vikar ofte kommer dårligst ut ved kompetanseutvikling på arbeidsplassen. De er mer utsatt for utbetaling av feil lønn, står ofte alene i arbeidskonflikter og opparbeider færre pensjonspoeng. Mange sliter også med å få etablert seg på grunn av lite forutsigbar inntekt som gjør det vanskelig å få lån til for eksempel bolig.
Som medlem i Fagforbundet står du ikke alene. Våre tillitsvalgte hjelper deg med hvordan du kan gå fram for å eventuelt få fast stilling. Vi har eksempler på mange medlemmer som har lykkes med det. Vi passer på at lov- og avtaleverk blir fulgt, og forhandler både landsomfattende og lokale avtaler. De tillitsvalgte tar saken din når det oppstår uenighet med arbeidsgiver. Du får rådgivning, veiledning og hjelp ved konflikter.
Nei, det er ikke dyrt å være medlem i Fagforbundet. Medlemskapet koster deg bare ca én flaske brus om dagen. Da får du blant annet:
- En sterk organisasjon i ryggen, så du slipper å stå alene i arbeidslivet
- Tillitsvalgte som kan hjelpe deg, hvis du trenger det
- Tariffavtaler som sikrer deg ordnede lønns- og arbeidsvilkår
- Et forsvar for opparbeidede rettigheter
- Innboforsikringen Kollektiv hjem, som er Norges beste innboforsikring
- Fagbladet
- Medlemsapp
- Juridisk hjelp, hvis du får problemer på jobben
- Gunstig lånerente for medlemmer
- Rimelig reiseforsikring
- Tilbud om yrkesfaglige kurs og faglig opplæring
- Muligheter til yrkesfaglig stipend
- Kontingenten kan trekkes fra på selvangivelsen (fradrag)
Hvis inntekten skattes med 35 prosent, betaler medlemmet kroner 1 281,- mindre i skatt som følge av dette fradraget (3660 x 35% = 1 281,-).
Bryter vi opp regnestykket, vil medlemskapet i Fagforbundet koste henholdsvis kroner 13,75 og kroner 12,27 per dag, når skatteletten trekkes fra.
Månedlig kontingent for yrkesaktive medlemmer er 1,20 prosent av brutto månedslønn. Kontingenten er slik at jo mindre du tjener, jo mindre betaler du. Dette er en solidarisk ordning. I tillegg kommer obligatoriske forsikringer og bidrag til Fagforbundets opplærings-, utviklings- og omstillingsfond.
- LO favør Innboforsikring: 80 kroner
- Fagforbundets stønadskasse: 28 kroner
- Opplærings- utviklings- og omstillingsfondet: 35 kroner
- Til sammen 143 kroner per mnd.
Hovedavtalen kalles gjerne arbeidslivets grunnlov. Her finner vi kjørereglene som gjelder partene i arbeidslivet – både tillitsvalgte og arbeidsgivere.
Fagforeninga og Kompetansesentrene
Når et stort nok antall arbeidstakere er medlemmer i Fagforbundet, tar den lokale foreninga kontakt med kompetansesenteret i regionen de tilhører. Kompetansesenteret hjelper til med å opprette avtalen, og gjør jobben med å kreve den. Ulike regler gjelder – blant annet ut fra antall ansatte i bedriften og hvorvidt virksomheten er med i en arbeidsgiverforening eller ikke.
KS-området
I KS-området er det ikke nødvendig å kreve tariffavtalen gjort gjeldende. Den blir gjort gjeldende automatisk for alle som blir omfattet av den, altså alle som er ansatt i kommunen. Det samme gjelder for Oslo kommune.
NHO
I Hovedavtalen i NHO kreves det at LO/Fagforbundet må organisere minst 10 prosent av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. Her må vi telle medlemmer - og kreve tariffavtalen gjort gjeldende på hver enkelt arbeidsplass.
Virke
Hovedavtalen i Virke har tilsvarende bestemmelser. I bedrifter med mindre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående, men vil som hovedregel følges. I Virke har Fagforbundet også hva vi kaller vertikale avtaler som for eksempel Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester. Her er det ingen nedre grense for antall medlemmer.
Spekter
Hovedavtalen i Spekter har litt andre bestemmelser knyttet til å kreve tariffavtale. Her kreves det at minst 3 medlemmer er organisert i virksomheten for å kreve forhandlinger om B-del (lokal tariffavtale i Spekter-området).
Arbeidstvisloven
Dersom en arbeidsgiver ikke er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon er retten til å framsette krav om tariffavtale hjemlet i Arbeidstvistloven. Arbeidstvistloven inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, forhandlinger og mekling i forbindelse med at man krever tariffavtale. Arbeidstvistloven gjelder uavhengig av om arbeidsgiver er organisert i en arbeidsgiverforening.
I virksomheter hvor arbeidsgiver ikke er organisert gjelder ikke 10 prosent regelen som Hovedavtalen avtalefester eller andre minstekrav, men kompetansesenteret vil likevel vurdere fra krav til krav om vi har tilstrekkelig antall medlemmer for å kunne kreve en tariffavtale.