Tap for beredskapsforeldre: – Vi gir oss ikke

Beredskapsforeldre gikk til sak mot Oslo kommune for fast jobb, penger og pensjon. Forbundsadvokatene mener dommen er feil og vil anke.

19.02.2024 av André Haugen
Sist oppdatert: 28.02.2024

Beredskapsforeldrene kan på kort varsel bli ringt opp av kommunen og få ansvaret for barn eller ungdom i en akutt situasjon. I dag er de ansett som oppdragstakere, men de mener selv de har krav på fast ansettelse, med vernet og de rettighetene det innebærer.

– Vi mener dommen er feil, men er ikke overrasket, sier forbundsadvokat Morten Mønnich, som sammen med advokat Kjetil Edvardsen har representert de 31 beredskapshjemmene som har saksøkt arbeidsgiver.

Oslo tingrett var delt i spørsmålet om beredskapsforeldre i Oslo kommune var å anse som arbeidstakere eller ikke, men flertallet ga arbeidsgiver støtte i at de ikke har krav på fast jobb.
Et mindretall ga imidlertid saksøkerne rett i at de er å anse som arbeidstakere. Tvilen gir håp.
– Vi gir oss ikke, sier advokat Edvardsen.

Viser til dom fra Høyesterett

Det sentrale spørsmålet i saken var om beredskapsforeldrene faller inn under arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstakere i § 1-8 første ledd.

Retten la mye vekt på en dom fra Høyesterett fra 2013, den såkalte Beredskapshjemdommen. I den ble det slått fast at statlige beredskapshjem er oppdragstakere.

Selv om flertallet i denne saken mener det har vært en reell rettslig og faktisk utvikling etter Beredskapshjemdommen, mener de likevel at «tingrettens konklusjon i avgjørende grad må hvile på den rettsoppfatningen Høyesterett i Beredskapshjemdommen har gitt uttrykk for».

Fagforbundets advokater mente også at det er flere viktige forskjeller som skiller saken fra den nå over ti år gamle dommen fra Høyesterett, som forskjellig innhold i statlige og kommunale kontrakter. De framhever også en betydelig utvikling i beredskapshjemmene i retning av mer spesialiserte arbeidsoppgaver og en stadig økende grad av styring og kontroll.

– Oslo tingrett legger mer vekt på Høyesteretts dom enn det er grunnlag for, sier Mønnich.

Lite vekt på ny lovtekst

Fra 1. januar trådte en lovendring i kraft. Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens § 1-8 ble presisert for å gjøre skillet mellom oppdragstaker og arbeidstaker tydeligere.

Der står det blant annet at avgjørelsen skal legge vekt på om «vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.»

Tingretten skriver at den nye teksten i større grad synliggjør momentene som er utviklet i rettspraksis og teori over tid, «uten at det har vært meningen at den nye lovteksten medfører noen endring av det rettslige innhold av arbeidstakerbegrepet».

– Vi mener den nye lovteksten og forarbeidene gir mange tydelige føringer i henhold til hva som er viktigst å vektlegge i vurderingen av om noen er arbeidstaker, men dette gjenspeiler seg ikke i Oslo tingretts dom, sier Mønnich.